De tre første plassene på torsdag i Sarpsborg BK ble besatt av Sverre Johnsen og Bjørg Lystad, Tommy Lødding og Olav Erik Didriksen, og Ivar Rotefoss og Jan Talberg.
Vi skal her se på et spill fra denne turneringen. Det finnes visse «regler» innenfor bridgen, som det er lurt å ha satt seg inn i før man setter seg ned ved det «grønne bord» og skal finne løsninger – det være seg i meldinger, spilleføring eller motspill. Utspill er en del av sistnevnte, og er hva det stort sett handler om her.
Nord/Nord-Syd
Sp K98
Hj Kkn1082
Ru K2
Kl 1072
Sp kn5 Sp 1076432
Hj 64 Hj D75
Ru Ekn103 Ru 84
Kl K8653 Kl E9
Sp ED
Hj E93
Ru D9765
Kl Dkn4
Ved ett bord gikk meldingene som følger. Nord passet og øst, selv i gunstig sone, unngikk å sperremelde i spar. Tanken bak var at spar ut fra makker ville vært uheldig for et eventuelt motspill med den aktuelle handa. Knut Molander åpnet da som syd med 1 grand, hvor på makker Per Rømoen overførte til hjerter. Etter 2 hjerter foreslo Per 3 grand som kontrakt, mens Knut justerte til 4 hjerter. Dersom øst hadde meldt spar, ville vest spilt ut i den fargen. Men her med knekten dobbel var spar utelukket, og ruter var selvsagt også like uaktuelt. Knut ønsker med åpningsmeldingen i utgangspunktet å spille grandkontrakt, og det samme gjelder for Per, som under meldingsforløpet foreslår 3 grand. Gammel lærdom tilsier at trumfutspill derfor bør unngås (unntaket er hvis utspiller sitter med så godt som alle uteværende honnører). Årsaken er at spillefører, så fort det lar seg gjøre, ønsker å spille grand. I tillegg får han hjelp som her til å løse trumfen. En tredje fordel for spillefører er at han vinner tempo. Da gjenstår kløverutspill, som ingen fant under turneringen! Skummelt det også selvsagt fra kongen, men kanskje det beste av flere onder. I vårt tilfelle er kløver betende. Kløver til esset, kløver til kongen, og kløverstjeling etterfulgt av ruter til esset, viser at gammel lærdom fortsatt lever!
